chipseh

Det finnes faktisk en by hvor det er ulovlig å dø. Det er to stykker som har brutt den loven. Lurer på hvilken straff de fikk? Dødsstraff kanskje?

http://www.vgtv.no/#!id=50535 Her kan dere lese om hele saken.

Jeg har bestemt meg for at jeg skal bli 150 år gammel siden jeg kan leve så lenge jeg vil fordi da er jeg den som har levd lengst og kommer i guinness world records bøkene :P

Og samme dagen som jeg fyller 150 år så skal jeg dø, da har jeg levd lenge nok xD

Jeg og ei venninne av meg som heter Pia har bestemt oss for at når jeg er ferdig på folkehøgskolen og om hun får noe tid i det hele tatt så skal vi sammen gå rundt på forskjellige skoler og snakke om våre opplevelser innenfor mobbing. Jeg har faktisk bestemt meg for å allerede nå begynne å skrive smått hvordan jeg kan gå frem når det kommer mine opplevelser og hvordan jeg kan få dem til å forstå alvoret innenfor mobbing. Jeg tenker på mange drastiske tiltak hvor folk ikke kommer til å tørre å rekke opp hånden.

Gjøre et forsøk på å få i hvert fall noen mobbeoffere som vurderer å ta sitt eget liv til å ikke gjøre det. Så mange som tar livet sitt pga mobbing er så mange for mange. Vi ønsker å gjøre et forsøk på å gjøre en liten forandring. Fordi i hvert fall der jeg har vokst opp så er det ingen som har kommet til oss og fortalt oss ordentlig ut om mobbing, gitt oss historier eller fortalt oss konsekvensene.

Nei, nå vil jeg komme i gang med å skrive noe i hvert fall. Skrive ned noen ideer til hvordan jeg kan gå frem og hvor mye av min mobbehistorie jeg vil fortelle.

Hadde dere folk som snakket om mobbing på deres skole? Hvordan gikk de frem?

Noen ganger virker det egentlig bare som om sitatet:

Hvem vet ikke om livet er døden, og døden er livet?

Kanskje er riktig?



Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men enkelte ganger føles det bare som om dette (livet) kanskje ikke er livet. Kanskje det er første stadiet før vi virkelig får leve slik vi skal leve. Leve. Merker at dette innlegget bare kommer til å virke dumt og tåpelig. Kanskje det er nettopp det jeg kommer til å tenke imorgen tidlig også?

Men ordet leve. Hva betyr det egentlig å leve? Skulle egentlig til å skrive lengre oppe at det å leve slik vi skal leve kanskje var å leve i lykkerus. Men det blir for dumt fordi da vet du egentlig ikke hva virkelig lykke er. Med mindre det er nettopp derfor vi lever dette livet? Nei, det blir bare enda dummere fordi da blir det ikke lykkerus lengre. Da blir det heller til at vi angrer på alt vi ikke sa til enkelte personer i dette livet.

Det er så morsomt hver gang jeg treffer på mormoner som skal prøve å få meg over til den kristne troen slik at jeg havner i himmelen. Jeg velger å ikke tro noe, jeg ønsker ikke å bli skuffet når jeg dør. Men jeg klarer allikevel ikke å unngå å spekulere i hva som kan skje. Eller ha et lite håp. Et lite håp om å treffe familiemedlemmer og tidligere dyr jeg har hatt før de døde. Jeg ønsker mest av alt å møtte pappa, foreldrene til pappa, mormor, Vanja (schæferen vi hadde før pappa døde), O'maly (katten vi hadde før den rømte da vi flyttet til stefaren min), tilda (et hamster vi fikk av en nabo), buster (hamster jeg faktisk trente opp), Odis (papegøyen vi hadde), Lassie (hunden vi måtte avlive da jeg gikk i 10 klasse) og oldemor. Det er de jeg savner mest av alle og virkelig verker etter å treffe. Som jeg enten savner fordi jeg husker de for godt eller fordi jeg virkelig har et stort savn etter å bli kjent med dem.

Savner også foreldrene til stefaren min. De var på en måte besteforeldrene jeg aldri ble kjent med. Aldri fikk oppleve. Takk for at dere var en så stor del av min oppvekst som dere var :D *Måtte bare få det ut* Jeg ønsker virkelig å treffe dem også igjen, det er også et stort håp. Men jeg har virkelig lyst til å bli kjent med mine virkelige besteforeldre først, og pappa. Ikke minst. Så har jeg lyst til å si hei til dyrene mine igjen. Spesielt Lassie, han var som en bror. Da jeg mistet han så ønsket jeg minst av alt å si hadde. Men jeg hadde uheldigvis ikke noe valg. Han var tom for krefter, klarte ikke å gå lengre en gang. Vi tok alle testene som var mulige å ta, og alle kom tilbake med dårlige nyheter. Jeg kunne heller ikke si hadde og bare forlate han. Han kunne ikke forlate denne verdenen alene. Holdt han i labben til og med en stund etter at han hadde sovnet inn.

Men tilbake til det jeg skrev oppe. Livet.

Hva er det egentlig å leve? Ta utfordringer? Ta sjanser? Utfordre livet?

Jeg vil si livet er å ha opp og ned turer. Føle på alle følelsene du kan ha, til og med føle alt samtidig. Oppdage hvor komplisert enkelte ting kan være. Lære bort det du har lært av kunnskap, visdom. Være til nytte for andre. Utfordre deg selv til å bli hyggeligere mot andre, føle velvære. Føle at du virkelig er der istedenfor at du kun er der fysisk.

Nei, jeg gir opp i å forklare hva livet er. (Har egentlig hatt mening i å forklare hva livet er siden det ikke finnes fasit, men artig å prøve) Som Eric Saade synger: Feel alive

Enkelt og greit forklart ;)

For ikke så alt for lenge siden fikk jeg beskjed om at jeg hadde fått jobb. I dyreparken. Renholds arbeider i Abra havn. 171 Leiligheter, 750 sengeplasser.

Abra Havn er et gjennomtematisert overnattingstilbud basert på Kaptein Sabeltanns univers. Her kan dere bo i Langemanns hus, i Pelle og Pysas hus eller i husene til mange andre figurer fra Kaptein Sabeltanns univers.

I Abra Havn blir man ikke en passiv tilskuer, men lever midt i universet. Lyder, lys og andre effekter skal sørge for skikkelig sjørøverstemning bak den høye inngangsporten til Abra Havn.          

Overnattingsbyen Abra Havn ligger på østsiden av Grashavet, i kanonkuleavstand fra Dyreparken. Det tar kun 8 minutter å gå langs gang- og sykkelstien til Dyreparkens hovedinngang.

Abra Havn er en av de største utbyggingene av overnattingskapasitet på Sørlandet noensinne. Og den desidert største investeringen i Dyreparkens historie.            

Skal bli ganske morsomt egentlig fordi rommet mitt er nesten alltid rotete, kjøkkenet holder jeg som oftest ryddig. Eller der rydder og vasker jeg oftere faktisk, liker å ha det ryddig der jeg skal lage mat. I gangen og på badet er det også mer ryddig enn på rommet. Men allikevel, rommet er rotete bare minutter etter at jeg har ryddet det. System i rotet tror jeg nok det heter.

Jeg vil begynne å jobbe nå!

utfordring - dag 16

Bilder av meg som liten

Det var et par bilder i hvert fall, ellers har jeg jo for ikke så lenge siden lagt ut noen andre bilder av meg som liten i et annet innlegg

Hmm, jeg er aldri flink til å ønske meg ting. Gjenstander. Men om jeg skal ønske meg noe så må det være:

1. Flere av orginalene til serien Frøken Detektiv, har mange av orginalene, men mangler fortsatt noen.
2. Flere puslespill hvor jeg selv har valgt ut bildet
3. Rammer til puslespillene mine
4. Mer penger slik at jeg vet at jeg har et par tusen i lommepenger når vi skal til Kina en måned
5. Mer treningstøy
6. En ordentlig varm vinterjakke (Ikke boble jakke som gjør at jeg ser dobbel så stor ut)
7. Flere sko. Joggesko, pensko og vintersko. Et av kravene er at et av joggeskoene må være svarte siden de krever det når jeg skal jobbe i dyreparken (ja har fått jobb i dyreparken så skal være renholdsarbeider i Abra Havn)
8. Flere sommerjakker jeg kan bruke. Har en allværsjakke, 2 skinnjakker og et par gensere jeg som oftest bruker. Verken sommerjakker eller vinterjakker trenger jeg egentlig (men det er for å få noe på denne listen, også ville det vært greit å ha)
9. En ordentlig mobil som jeg kan ha alle disse nye populære spillene på, den jeg har kan jeg ikke laste de ned på

Ting nummer 10 gir jeg opp å finne ut av. Fordi når alt kommer til alt så bryr jeg meg ikke om ting lengre. Ting er bare ting. Det meste over her bryr jeg meg egentlig ikke om i det hele tatt, det er bare ting jeg ønsker meg om jeg skulle ønsket meg noe. Men mest av alt så ønsker jeg å tilbake til den tiden hvor vi bare hadde hustelefon, syklet eller gikk til hverandre for å spørre om å leke. Da jeg jobbet hos naboen på sommeren og når jeg hadde pause i 30 minutts tid da rakk jeg å  sykle hjem, koke egg, spise, løpe ned i elven, ta meg en kjapp dukkert, hjem for å skifte også tilbake til jobb.

Dag 12 - Sminken du bruker
Dag 13 - Et bilde fra i dag
Dag 14 - Noe du gleder deg til, og hvorfor

Dag 12 hopper jeg over, fordi som jeg tidligere har skrevet så bruker jeg ikke sminke. I løpet av de siste 3 årene har jeg kanskje brukt mascara 2 ganger maks.

Dag 13 hopper jeg også over nettopp fordi jeg så og si aldri tar bilder. Eneste gangen jeg tar bilder er når det er noe spesielt som skjer slik som Komfirmasjon, dåp, bryllup, jul osv

Dag 14. Noe jeg gleder meg til. Det er ikke så alt for mye jeg gleder meg til, men det jeg gleder meg til er for det meste komfirmasjonen til Michael

Det er fordi da skal familien samles også har vi bestemt oss for at: Gry, Bernt, Emil, Isabell, Adrian, Stine, Rudi, Tine, Michael, Gordon, jeg, mamma og Rune skal være med på et og samme bilde fordi det er liksom nærmeste familie også skal jeg bruke det bildet for å kjøpe en del puslespill av det skal skal Rudi, Stine, Adrian og Isabell få puslespillet uten at det er puslet fordi Adrian ville pusle Michael. Gry, Bernt og Emil skal få det etter at jeg har puslet det og limt det sammen. Mamma og Rune skal også få det etter at jeg har puslet og limt det sammen. Mest sannsynligvis blir dette julegaver. Til søsknene mine blir det nok å finne på noe annet fordi dette i seg selv er faktisk ganske dyrt.

Bare for puslespillene så er det 330 per stykk og da når jeg skal kjøpe lim og rammer i tillegg så koster det sitt.

Også gleder jeg meg til å starte på Åsane FHS (Folkehøgskole)

Det er fordi jeg vet at jeg kommer til å få venner for livet der, få bekjente jeg aldri hadde trodd at jeg kom til å bli kjent med, opplevelser jeg ikke ville fått andre plasser. Lære meg kinesisk og kampssport.

Generelt bare det å gå på FHS skal bli spennende.

Ellers blir det jo Tine

som skal komfirmere seg til neste år igjen. 

Når det kommer til hunder så er det to raser jeg alltid har ønsket meg. Den første er bull terrier

De er rett og slett bare nydelige. Elsker den raser så utrolig mye. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg digger den bare. Jeg vil ha, jeg vil ha. Haha

Den andre rasen jeg har utrolig lyst på er shæfer. Jeg har alltid likt den rasen også

Har planer om at en gang i tiden så skal jeg ha begge rasene, sikkert ikke samtidig. Men skal ha dem :D

Hvilke raser liker du best?

Utfordring - dag 11

Hvordan hjemmet mitt ser ut. Inne så er det utrolig rotete nå så det ønsker jeg ikke å ta bilde av. Har ikke orket å rydde det ferdig enda, tøy slengt på gulvene, talerkner og bestikk på bordet, glass og flasker litt her og litt der blant annet. Men slik ser det ut utenfra:

vise dere noen av bildene jeg fikk da jeg var i Arendal. Jeg fikk nemlig noen bilder av onkelen min fra min og søsknene mine sin barndom, men flest av meg da disse bildene for det meste er tatt før pappa døde. Noe som gjorde det enda gøyere å få dem. Grunnen til at jeg ikke fikk bildene av mamma og fordi hun har alltid sett at jeg har problemer med å godta at pappa er borte, at jeg aldri får se han igjen. Og dette vil ikke mamma ripe opp i. Her er det så mye innvolvert at jeg ikke gidder å legge ut det om privatlivet. Mest fordi det ikke bare handler om meg, men også om mamma.

Uansett, jeg og mamma har endelig fått snakket ordentlig ut, skulle gjerne snakket mer ut om slikt. Men mellom meg og mamma så kommer det aldri til å skje igjen, hun vil skjerme seg selv fra det noe jeg ikke vil med meg selv. Jeg får heller snakke med en av søsknene til pappa.

Dette er siste turen vi hadde i dyreparken sammen med oldemor. Husker ikke hvilket år dette er, men det som Tine husket veldig godt og jeg også husket (bare trengte å bli minnet på det for å huske det ordnetlig) var da vi var å så på ekornapene i dyreparken, for dere som ikke vet hvordan de ser ut så ser de slik ut:

Og da mens vi besøkte de så skulle Tine absolutt ha en av kjeksene sine, noe som skapte stor interesse blant apene. Plutselig etter at Tine bare har tatt noen få bit av kjeksen sin så kommer en av apene på skulderen hennes og hun bare begynner å le. Apen ser sitt snitt og løper opp armen hennes, stjeler kjeksen og hopper videre. Ganske artig faktisk, når jeg tenker over det så klarer jeg halvveis å se det for meg.

Ellers har jeg matet Gordon med ostepop. Jeg tenkte at han var sulten og etter hva du kan se i blikket og smilet hans så likte han det også. Ulempen er at han ble syk etterpå, haha. Stakkar.

Hunden vår Vanja, var glad i maten som Gordon fikk. Vet ikke hva han spiser, men tydeligvis noe godt noe.

Jeg vet endelig hvordan mormor så ut, hun døde da jeg var 17 dager gammel. Hun fikk holde meg hele 3 ganger da og det ser ut som om de er stolte besteforeldre på dette bildet. Skulle bare virkelig ønske hun i det minste fikk oppleve dåpen min, kjenner at det er surt at hun ikke fikk oppleve den.

Gordon fikk sitte på den første sykkelen jeg fikk. Husker duskene på siden der utrolig godt. Det var populært det




Dåpen min, mamma og pappa ser i hvert fall stolte ut. Håper de var det også, har en følelse av det også. Er alltid stas når små barn blir døpt, eller kommer til verden.

Vanja fikk hilse på meg så fort jeg kom hjem for første gang. Vi ble bestevenner, det ble Vanja og Gordon også.

Gordon og Vanja var som sagt bestevenner 

Verdens søteste lillebror, en av dem i hvert fall

Så kommer vi til meg da, jeg likte utrolig godt å være foran kameraet.

Som sagt så var jeg og Vanja også bestevenner

Jeg likte utrolig godt å "pynte" katten O`maly. Stakkars katt, lurer på hvor mange ganger jeg skulle pynte han. Hadde heldigvis ikke så mye imot det.

Sykehuset rundt den tiden hvor Gordon ble født.

Ansiktet her trenger dere ikke å se på, jeg ser bokstavelig talt ut som en zombie. Uff. Jaja. Her er det i hvert fall en historie til som jeg har fått høre, fordi klesklyppene generelt husker jeg at jeg likte å bruke overalt. Men jeg har også fått høre at det var en periode så tok jeg alle som var i huset og hver gang mamma kjøpte nye så tok jeg dem også. Jeg tok dem inn på rommet mitt, satt meg ned og kastet de en etter en under sengen min. Når mamma først spurte meg hvor jeg hadde gjemt dem så husket jeg det aldri. Det var først en av gangene da mamma ryddet rommet mitt helt (flyttet på møbler, tok vekk det jeg hadde under sengen osv) at hun fant alle sammen.

Dette er ikke halvparten av bildene en gang, men tenkte det var litt artig å dele bildene og de to historiene :D

Nå skal jeg snart til stesøsteren min, guttungen Emil og samboeren for å holde til der idag. Skal bli koselig, han har lært seg å gå siden sist jeg så han (eller så at han gikk på søndag når vi var i dåp, men siden gangen før der igjen) så skal bli gøy å se om han kanskje har blitt glad i meg igjen (ironisk ment) og vil sitte i fanget mitt av og til, eller om han bare skal løpe rundt. Håper dere også skal ut å kose dere i det flotte været som er idag :D